Sparefordeler bare for de rike

– Regjeringen sier i statsbudsjettet at det skal bli mer lønnsomt å spare. Men det blir bare mer lønnsomt å spare for dem som har mye fra før. De med gjeld og små formuer får ingen glede av at formueskatten reduseres. Hvor er bedre BSU-regler og bedre skatteregler for privat pensjonssparing? spør pensjonsøkonom Knut Dyre Haug.

– Det er mye positivt i statsbudsjettet, for eksempel innenfor samferdsel, reduksjon av offentlig byråkrati og digitalisering. Dessverre mangler ett viktig punkt – vi ser knapt spor av stimulering til mer langsiktig sparing.

Oljepengene flommer inn i norsk økonomi. Renten er rekordlav. Det ligger an til god forbruksvekst også i tiden fremover. Når vi er i en slik positiv økonomisk situasjon, som vi nesten er alene om i verden, er det merkelig at regjeringen ikke legger til rette for noe lavere forbruksvekst gjennom å stimulere til mer langsiktig sparing, mener Dyre Haug.

Ingen hjelp til unge boligkjøpere
– BSU-grensene forblir uendret. Det holder ikke at grensene ble økt noe i fjor. Grensene er for lave, særlig sett i lys av at boligprisene stiger.

Med fortsatt utsikter til lave renter, reallønnsvekst og lav arbeidsledighet – og i tillegg for liten nybygging – vil det neppe bli lettere å komme seg inn i boligmarkedet fremover.

– Vi er glade for at sekundærboliger skattlegges hardere, slik at bolig som investering får færre særfordeler. De veletablerte overinvesterer i bolig, noe som gjør det vanskelig for de yngste å få en fot innenfor, sier Dyre Haug.

Savner gulrot for privat pensjonssparing
I regjeringsplattformen står det at ordningen for individuell pensjonssparing (IPS) skal styrkes. Det ser vi ingenting til i dagens budsjett. Fremdeles er det ingen reelle skattefordeler i dagens IPS-ordning.

– Skattesymmetri og høyere sparegrense bør innføres snarest. Helt siden det ble politisk enighet om pensjonsreformen i 2007, har vi fått signaler om en styrking av privat pensjonssparing som et bidrag til å sikre fremtidige pensjoner, sier Dyre Haug.

Eldrebølgen og den merkbare reduksjonen i pensjoner er ikke noe som ligger langt der fremme, men er allerede en realitet.

– Vi hadde i tillegg håpet at det ble mulig for ansatte å spare til pensjon innenfor bedriftens rammer i tjenestepensjonen, slik både bransjen og mange arbeidstakerorganisasjoner har tatt til orde for. Dette kom heller ikke.

Skjevheter i systemet
I dag er bare fem prosent av nordmenns privates formue er plassert i aksjer og fond. Til sammenligning har vi 60 prosent plassert i hus og hytter. Noe av forklaringen på denne skjevheten ligger i skattesystemet, mener pensjonsøkonomen.

– Dette fører til at mange nordmenn er lånefinansierte boligspekulanter, som har samlet alle eggene i en kurv og som dermed kan knekke ryggen ved et kraftig fall i boligprisene. Mindre sparing i bolig og mer sparing i aksjefond vil gi nordmenn en mer robust og fleksibel økonomi, samtidig som det kan redusere boligprisveksten noe. Det vil også gi en stabiliserende effekt på norsk økonomi, avslutter Dyre Haug.