Ikke stol på boligen som eneste pensjon

Fire av ti nordmenn sparer til pensjon gjennom å betale ned på boliggjeld. – Det er positivt at mange sparer til pensjon, men husk at det kan være lurt å spre pengene på flere spareformer, sier Storebrands pensjonsøkonom.

Syv av ti yrkesaktive nordmenn over 35 år svarer at de sparer privat til pensjonstilværelsen. Det viser en undersøkelse som Ipsos MMI nylig har gjennomført for Storebrand. Den vanligste spareformen er nedbetaling av boliglån, fulgt av spareavtale i fond og spareavtale i bank. Tre av ti oppgir at de ikke sparer til pensjon på egenhånd.

- Dette er oppløftende tall. Det viktigste er å spare jevnlig, det nest viktigste er å spare riktig, sier Storebrands pensjonsøkonom Knut Dyre Haug.

Riktig sparing handler om å ikke legge alle eggene i én kurv, men heller spre pengene på flere spareformer som bank, rentefond, aksjefond og bolig.

I dag har nordmenn nesten ti ganger så mye penger i banken som i verdipapirfond, ifølge tall fra SSB. Det mener Lasse Ruud, adm. direktør i Verdipapirfondenes forening, er lite smart.

- Det er viktig å plassere pensjonssparingen der den kan forventes å holde tritt med reallønnsutviklingen. Aksjefond er en slik spareform. En fast spareavtale i aksje- eller kombinasjonsfond er en glimrende ordning som bidrar til å disiplinere langsiktig sparing, sier Ruud.

Boligsparing har vært smart, men se opp for risikoen
Gunstige skatteregler og solid prisvekst har gjort boligsparing spesielt attraktivt. Pensjonsøkonomen advarer likevel folk mot å se seg blinde på verdiene som ligger i boligen.

- Et nedbetalt hus er et bra supplement til pensjonssparingen. Men jeg vil ikke anbefale folk å basere hele sin private pensjonssparing på dette. Han du kun spart i bolig gjennom hele livet, er du veldig utsatt for boligprisfall. Dessuten må du jo ha et sted å bo også når du har blitt pensjonist, sier han. 
Man skal heller ikke overvurdere hvor mye pensjon man kan få ut av en nedbetalt bolig, mener Dyre Haug, og gir følgende regneeksempel:

En gjennomsnittlig bolig i Norge i dag koster ca. tre millioner kroner. Hvis man antar at boligen til et pensjonistpar kan belånes opp til 50 prosent, blir lånet 1,5 millioner. Fordelt på ektefellene blir lånebeløpet 750 000 på hver. Pengene skal fordeles ut over pensjonstilværelsen, la oss si 15 år.

- Da sitter hver person igjen med 50 000 kroner i året. Til fradrag kommer rentene på lånet, som skal betales underveis. Det blir ikke allverdens tilleggspensjon, sier Dyre Haug.

Flere pensjonister med lån
Tidligere undersøkelser viser at flere nordmenn går inn i pensjonstilværelsen med lån. I fjor viste en undersøkelse fra Storebrand og Norstat at tre av ti pensjonister fremdeles har lån. Dette bekymrer pensjonsøkonomen.

- Husk at betalingsevnen din vil være betydelig lavere når du går fra yrkesaktiv til pensjonist. Mange vil oppleve at inntekten halveres, og flere kan få problemer med å betjene lånet. Da kan pensjonsdrømmene ryke for enkelte.

- Skaff deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurdér om dette er tilstrekkelig. Er svaret nei, start med privat sparing, anbefaler pensjonsøkonomen. 

Egen boks: Pensjonsråd fra Storebrand
1. Få oversikt over hvor mye du kan forvente å få i pensjon. Start på nav.no, norskpensjon.no og storebrand.no.
2. Vurdér dette opp mot ønsket pensjonsnivå, og legg opp en spareplan deretter.
3.  Start sparingen. En månedlig spareavtale i fond er normalt den beste pensjonssparingen.
4.  Sørg for at pensjonen din investeres med riktig risikoprofil for deg, og at investeringene er bærekraftige.

Se spørreundersøkelsen fra Ipsos MMI og Storebrand i vedlegg.