2 av 5 vil heve laveste pensjonsalder

Levealderen i Norge har økt med 5 år de siste 25 årene. I lys av dette mener 2 av 5 at dagens nedre aldersgrense for å gå av med pensjon bør heves. – Det er rimelig å forvente at man står noen år lenger i jobb hvis man lever mye lenger enn tidligere generasjoner, sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

Regjeringen foreslo før nyttår å heve den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i to omganger – først til 72 år, deretter til 75.

I lys av dette bør det være interessant å se på det andre alternativet: Å heve nedre aldersgrense for når man kan gå av med pensjon. Ifølge en fersk spørreundersøkelse som Norstat har gjennomført for Storebrand mener 2 av 5 nordmenn at dagens grense på 62 år er for lav.

Menn er noe mer positive enn kvinner til å heve aldersgrensen, med 45 mot 34 prosent. Det er størst forståelse for å heve laveste pensjonsalder blant de yngste, selv om forskjellene mellom ulike aldersgrupper er små.

– Det som bekymrer meg, er om realitetene om fremtidens lave pensjonsnivå har sunket inn hos dagens yrkesaktive. For en ung arbeidstaker snakker vi om 10-20-30 prosent lavere pensjon som andel av lønnen sammenliknet med de som går av i dag, sier Haug.

Motstand fra partene i arbeidslivet
Både LO og NHO har tydelig flagget at de er i mot å heve den øvre aldersgrensen. Begge synes å være enige om at det er viktigere å sette inn innsatsen mot dem under 67 år. Storebrands pensjonsøkonom er enig.

– Det er få arbeidstakere som jobber etter fylte 67 år, så vi mener at det er mye viktigere at man får flere til å fortsette å jobbe utover 62, sier Dyre Haug.

Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk, advarer mot å se seg blind på aldersgrensene.

– Enten aldersgrensene blir stående, høynes eller fjernes, vil det mest virkningsfulle være det som skjer på arbeidsplassen. Et godt arbeidsmiljø, godt forhold til leder og kolleger og at en føler seg inkludert, er viktig, sier hun.

Dyre Haug understreker at han er prinsipielt positiv til mekanismene i dagens pensjonssystem, hvor man har stor frihet knyttet til når man velger å ta ut pensjon – og om man vil kombinere dette med arbeid. Står du lenger i arbeid, så får du betalt for dette også som pensjonist.

– Pensjonsreformen gir fleksibilitet. Vi ser også at folk står lenger i jobb. Reformen ser altså ut til å virke i tråd med myndighetenes arbeidslinje, sier han.

Offentlig sektor i en boble
Dyre Haug mener at behovet for endringer i pensjonsregelverket er langt større i offentlig sektor enn i privat sektor.

– Diskusjonen om å heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er egentlig litt meningsløs, så lenge offentlig sektor i praksis ikke blir berørt av disse endringene. Offentlig ansatte får minimal økning i sin pensjon ved arbeide utover 62 år, såfremt de har minst 30 års opptjening.

Han mener at det er viktig at det gjennomføres endringer i offentlig tjenestepensjon som sikrer at det i større grad lønner seg for offentlig ansatte å jobbe lenger.

– I offentlig sektor fungerer AFP-ordning som en gulrot for å pensjonere seg tidlig. Her er det åpenbart at noe bør gjøres, avslutter pensjonsøkonomen.