Statsbudsjettet: Barnefamilier kommer best ut

Høsten er her – og det er økonomisk ruskevær for mange. Over halvparten av oss har tatt grep for å få budsjettet til å gå opp. Fasiten viser at det foreslåtte budsjettet ikke gir store utslag i lommeboka og skattenivået vil være omtrent som før for de aller fleste av oss.

Barnefamiliene med barnehagebarn er blant de som kommer best ut, med et solid kutt i barnehageprisene fra august neste år. Prisen går ned fra 3 000 til 2 000 kroner i måneden i hele landet, samtidig foreslår regjeringen å redusere maksprisen til 1 500 kroner for de som bor i spredtbygde kommuner.

- Det er bra med tiltak som hjelper noen av de som sliter mest, og denne gruppen er ofte i etableringsfasen med høye boliglån og stram økonomi, kommenterer spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand.

- Vi var på forhånd spent på om grupper som sliter, blant annet enslige forsørgere, skulle få et løft gjennom statsbudsjettet. De som har barn i barnehage får jo en solid reduksjon i disse utgiftene, men har du eldre barn er det ingen endringer. Dette var skuffende. Det å håndtere alle utgiftsøkningene som har vært i det siste alene, er spesielt tøft. Langt fra alle har hatt en lønnsvekst som har kompensert for alle de økte utgiftene, fortsetter hun.

Mer til de eldste
Blant pensjonistene er det få som har store lån, så de treffes ikke i like stor grad av renteøkningene som de yngre. De som har lav pensjon, eller er minstepensjonister treffes spesielt hardt av den høye prisveksten.

- Pensjonsreguleringen som kom i våres på 8,54 prosent kom godt med, men etter flere år med lave justeringer opplever mange pensjonister trang økonomi nå. Når du allerede er pensjonist, er det færre tiltak du kan gjøre for å øke inntekten, så da må forbruket justeres der det er mulig. Det var nok enkelte som håpet på flere tiltak for denne gruppen, sier Tvetenstrand.

Flere sliter
Forskjellene i samfunnet øker. Tall fra SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) viser at antallet «slitere» har tredoblet seg siden før pandemien. Det kommer frem at en av 12 husstander enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter NAV for å få hjelp til å betale for mat. Flere må velge mellom mat og varme.

- Det smerter langt inni sjela å lese dette, og høre historiene bak tallene. Det understreker en ekstrem situasjon, og noe regjeringen må ta på høyeste alvor, sier Tvetenstrand og fortsetter:

- Jeg ser at regjeringen kommer med noen tiltak for å lette hverdagen til de som sliter mest ved å øke bostøtten, og de legger vekt på at de er opptatt av omfordeling. Jeg frykter nå at dette budsjettet ikke bidrar nok til å snu de økte forskjellene som nå utvikler seg i det norske samfunnet.

- Jeg håper flere av dem som har utfordringer med å få endene til å møtes søker råd hos NAV. Det finnes mange tiltak i form av støtte til fritidsaktiviteter til barna og aktivitetskort som de kan gi ut til fornøyelsesparker og andre aktiviteter, men få vet om dette. I tillegg kan det være støtteordninger denne gruppen kan ha krav på avhengig av inntekt. Dette kan bidra til en tryggere økonomisk hverdag, og mulighet for at barna kan delta på aktiviteter med vennene sine.

Må unngå prisvekst
Det er viktig å huske på at politikerne har en viktig jobb med ikke å bruke for mye penger – det kan føre til at rentene må settes ytterligere opp. Dette statsbudsjettet snur derfor ikke opp-ned på hverdagen til de fleste av oss.

- Mange av de som sliter nå vil bære bekymringene med seg gjennom vinteren. Renta er fortsatt på vei opp og vi må være forberedt på en ny renteheving i desember. Selv om det er fint at strømstøtten videreføres må vi også huske på at strømmen normalt er dyrere om vinteren, avslutter Tvetenstrand.