Wanted: Reelle skattefordeler for privat pensjonssparing

Det kan diskuteres om det er smart å øke BSU-grensen. Det som helt klart er smart, er å få bedre regler for privat pensjonssparing. At dette nok en gang er utelatt, var den største skuffelsen i årets statsbudsjett.

Av: Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet under)

I regjeringsplattformen fra 2013 står det at ordningen for individuell pensjonssparing (IPS) skal styrkes. Det så vi dessverre ikke snurten av i forrige ukes budsjett. Fremdeles er det ingen reelle skattefordeler i dagens IPS-ordning. Om politikerne virkelig ønsker at vi skal utsette forbruk og spare mer til alderdommen, må pillen sukres. Samtlige borgerlige partier lovet før valget både økte sparegrenser og bedre skatteregler. Det er på tide å levere, finansminister Siv Jensen!

Dagens IPS-ordning er lite gunstig
I dag kan du maksimalt spare 15.000 kroner i året i individuelle pensjonsspareavtaler, med et skattefradrag på 27 prosent. Ved utbetaling skattes alt som pensjonsinntekt. Det gjør at de fleste skattes høyere enn fradraget på 27 prosent – faktisk rundt 40 prosent. Dette gjør ordningen lite gunstig og lite forutsigbar for mange.

Å styrke dagens ordning krever to endringer: Grensen på 15.000 kroner bør heves vesentlig, for eksempel til 0,5 G, ca 45.000 kroner. Dagens årlige sparebeløp er alt for lavt til å kompensere for innstrammingen i folketrygden som følge av pensjonsreformen. Langt viktigere enn å øke sparegrensen, er det imidlertid å innføre skattesymmetri. Det gjøres ved å innføre lik skatteprosent for fradrag og beskatning – 27 prosent (i statsbudsjettet er satsen for alminnelig inntekt foreslått til 25 prosent). De øvrige skattereglene, som formuesskattefritak, bør selvsagt bestå.

Et alternativ – eller et supplement – til dagens IPS-ordning er å gjøre det mulig for ansatte å spare til pensjon innenfor bedriftens rammer i tjenestepensjonen, slik både bransjen og mange arbeidstakerorganisasjoner har tatt til orde for. Dette kom heller ikke. Det er urettferdig at bedriftens valg av sparesatser skal avgjøre om den enkelte får en god pensjon eller ikke!

Nordmenn er lånefinansierte boligspekulanter
I dag er bare fem prosent av nordmenns privates formue er plassert i aksjer og fond. Til sammenligning har vi 60 prosent plassert i hus og hytter. Noe av forklaringen på denne skjevheten ligger i skattesystemet.

Denne skjevheten fører til at nordmenn er fremstår som en gjeng lånefinansierte boligspekulanter, som har samlet alle eggene i én kurv og dermed risikerer å knekke ryggen ved et kraftig boligprisfall.

At nordmenn allerede overinvesterer i bolig, gjør at jeg ikke helt lar meg begeistre over forslaget om å øke BSU-grensen. Jeg er også redd for at BSU for mange i realiteten blir sparing til bolig nummer to eller tre. Dette medfører ytterligere press på boligprisene i stedet for en hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Effekten av BSU-fradraget får de unge ikke glede av før de har betydelig (skattepliktig) inntekt. Det er neppe så mange som stanger i dagens tak for BSU på 200.000 kroner, siden gjennomsnittlig saldo på en BSU-konto er under 100.000 kroner.

Mindre sparing i bolig og mer sparing i aksjefond vil gi nordmenn en mer robust og fleksibel økonomi, samtidig som det kan redusere boligprisveksten noe. Det vil også gi en stabiliserende effekt på norsk økonomi. Det samme vil utsetting av forbruk til fordel for mer sparing til alderdommen ha, slik en forbedret IPS-ordning vil bidra til.

Sett i lys av at Regjeringen i forrige uke lanserte en langsiktig skattereform, er det på grensen til merkelig at ikke statsbudsjettet oppmuntrer mer til langsiktig sparing. I stedet øker skatten på aksjegevinster fra 27 til 28,75 prosent (med en intensjon om at satsen skal øke videre til 32 prosent i 2018), mens skatten på renteinntekter reduseres fra 27 til 25 prosent (med intensjon om en videre reduksjon til 22 prosent i 2018).

Politikerne kan umulig mene at bolig og bankinnskudd bør favoriseres på bekostning av aksjesparing og pensjonssparing? Eller?

Bildetekst:
Finansminister Siv Jensen har så langt ikke levert på løftet om bedre skatteregler for privat pensjonssparing. Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons