Blogginnlegg - 17. mars 2015 15:10

Pensjonssparing – trenger du det? Helt ærlig: Jeg vet ikke

Blogginnlegg av Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand

Pensjonsleverandørene maser om at det er smart å starte pensjonssparing, men jeg vet ikke om akkurat du bør starte pensjonssparing nå. Hvorfor vet jeg ikke det? Skal ikke jeg ha greie på dette med pensjon?

Svaret er at hva du får utbetalt i pensjon – og hvor mye du trenger som pensjonist – avhenger av så mange faktorer som vi ikke har kontroll på:

Pensjonsordningen din. Du vet kanskje hvilken pensjonsordning du har i dag, men vi kan forvente å bytte jobb oftere i fremtiden. Tall fra Manpower viser at halvparten av nordmenn i aldersgruppen 30-39 har byttet jobb i løpet av de siste fire årene. Hvordan er pensjonsordningen hos din neste arbeidsgiver, tro? I dag er det store forskjeller i pensjonsinnbetalinger fra bedrift til bedrift, mange tilbyr fortsatt en minimumsordning med to prosent innskudd, mens andre tilbyr maksimalsatsen på syv prosent. Denne forskjellen kan utgjøre 100 000-150 000 kroner i pensjon hvert år på en gjennomsnittlig lønn. Vi kan anta at innskuddspensjonene sakte vil opp på et høyere nivå enn i dag, men vi vet ikke sikkert.

Personer ansatt i offentlig sektor er heller ikke så mye klokere: Er du født etter 1958 og slutter i det offentlige for å begynne i det private, er det per i dag umulig å få svar på hva du får med deg videre i pensjon.

Hvor lenge og hvor mye du jobber. I Norge har vi et system hvor det skal lønne seg å jobbe og bidra til verdiskapningen i samfunnet. Etter folketrygdreformen i 2011 teller alle år du jobber like mye for din pensjonsopptjening. Jobber du fulltid og/eller lenge, får du mer i pensjon – både fra folketrygden og tjenestepensjonen hos arbeidsgiver – enn dem som jobber deltid eller har færre år i arbeidslivet. Likevel ser vi at mange ønsker å gå av tidlig med pensjon. Ferske tall fra NAV viser at over halvparten av alle menn som kan ta ut pensjon fra 62 år, gjør det. Er du villig til å jobbe så mye som det trengs, for å få en god nok pensjon senere?
Livsstilen din. Hvordan vil du ha det som pensjonist? En fersk undersøkelse fra Storebrand viser at personer over 65 år er den gruppen hvor flest planlegger å bruke mer penger på reising i året som kommer. Tall fra inkassobyrået Lindorff viser samtidig at flere eldre får betalingsanmerkninger, trolig som følge av høyt forbruk. Kanskje har disse glemt å ta høyde for en lavere inntekt etter pensjonsalder? Pensjonsinntekten vil utgjøre ned mot 50 prosent av lønnsinntekt for enkelte, for høytlønte kan den bli enda lavere. Hvor romslig du ønsker å ha det de 20-30 siste årene av livet ditt, avgjør om du trenger å spare ekstra til pensjon.
Nedbetalt bolig. Hvis du eier egen bolig og samtidig er gjeldfri som pensjonist, vil du ha lave boutgifter, noe som gjør det enklere å klare seg på pensjonen. Denne reduksjonen i utgifter kan være nok til å leve godt som pensjonist, men dette avhenger igjen av livsstil og hva du ønsker å bruke tiden på. Vi ser også at flere eldre ønsker å ta opp nytt lån på boligen, for å kunne leve bedre materielt. En nedbetalt bolig kan gi større handlefrihet og bedre økonomi hvis du er villig til å ta opp gjeld. Alternativt kan du selge boligen og kjøpe noe mindre, eller gå ut i leiemarkedet for å innkassere boliggevinsten. I det første tilfellet bør du ha et realistisk bilde av hva en eventuell ny bolig vil koste deg, og om differansen etter boligsalget blir nok til å spe på pensjonen.
Mulighetene for arv. En del er så heldige å ha foreldre og besteforeldre med formue, som de på et eller annet tidspunkt vil arve. Selv om vi ser at flere eldre har gjeld enn tidligere, så er det fortsatt store verdier som skal videreføres til neste generasjon. Problemet med arv er at det er vanskelig å planlegge med, med mindre det er avtalt forskudd på arv. De eldre lever stadig lenger, og et arveoppgjør kan derfor bli utsatt til du selv har nådd pensjonsalder.

Som du nå skjønner, er det vanskelig for meg å si om akkurat du bør spare ekstra til pensjon. Det er imidlertid et par ting som vi helt sikkert vet om fremtiden, og som bør være med i beslutningsgrunnlaget ditt:

Vi vil få mindre fra folketrygden i prosent av sluttlønn enn tidligere. Etter folketrygdreformen ble det innført et prinsipp om levealdersjustering, som betyr at vi – mottakerne av pensjon – må bære den kostnaden det er at vi lever stadig lenger. Pensjonen fordeles på antall år hvert årskull er forventet å leve, slik at de årlige utbetalingene isolert sett reduseres for hvert årskull som når pensjonsalder.

Jo tidligere du starter sparing, desto mindre trenger du å spare. Hvis du starter nå, så vil du, under normale forutsetninger, trenge å spare mindre enn om du starter senere. Rentes rente-effekten gjør mye av jobben for dem som starter tidlig.

Det er kanskje det siste som er det avgjørende argumentet for meg. I tillegg til å betale ned gjeld så sparer jeg litt på fondskonto til pensjon, vel vitende om at jeg må spare mer hvis jeg starter senere. Og skulle det vise seg at pensjonsfremtiden om noen år ser veldig lys ut, skal jeg alltids klare å finne noe annet å bruke de pengene på. Selv om jeg har kalt sparingen min for pensjonssparing, er det mine penger, som jeg kan bruke når jeg trenger dem.