Blogg: Hvem spør du om pensjon?

Av: Anthon Andreassen, kommunikasjonssjef i Storebrand

Du blir stadig minnet på hvor viktig det er å sette deg inn i din pensjon. Men når mediene melder én ting, pensjonsleverandøren sier noe annet og familien en tredje ting – hvem hører du på da?

Når det gjelder din egen økonomi, er det en del etablerte sannheter der ute. Alle vet at BSU-sparing er fornuftig, både fordi du sparer skatt og fordi det er smart å eie sin egen bolig. Alle vet at det er lurt å spare litt hver måned, så slipper du å bekymre deg for at oppvaskmaskinen skal gå i stykker. Og alle vet at du må sette deg inn i din egen pensjon.

Reglene for BSU er oversiktlige og greie. Det er ikke vanskelig å forstå at sparing er smart. Men når det kommer til pensjon, kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Du får gjerne informasjon fra mange kanter – familien, venner, pensjonsleverandøren, banken, arbeidsgiver, fagblader, økonominettsteder og såkalte eksperter – og det er slett ikke alltid at disse er enige.

Så hvem lytter du til? Som pensjonsleverandør er det klart at vi er nysgjerrige på dette, så vi fikk Norstat til å stille spørsmålet til 1000 nordmenn.

Her er resultatene, og litt om hva vi tenker:

1. Pensjonsleverandøren (14 prosent): Du verden, det er oss, jo. Vi skal ikke mene for mye om dette, bortsett fra at det er betryggende å se at folk tydeligvis mener at vi vet hva vi holder på med.

2. Familien (13 prosent): Ikke overraskende lener mange seg på familien i økonomiske spørsmål. De kjenner deg jo bedre enn de fleste. Det er likevel verdt å være klar over én ting når bestemor sier "slapp av, ikke tenk på det, det går av seg selv": Det er et merkbart skille mellom dagens og morgendagens pensjonister. Er du født i 1953 eller tidligere, er pensjon relativt statiske greier – er du født senere, er det i langt større grad opp til deg selv hvordan din pensjon vil se ut. Hvis du skal ha bare én huskeregel, så anbefaler vi denne: Det lønner seg å stå i arbeid.

Les mer om ny og gammel folketrygd her.

3. Fagblader (12 prosent) og eksperter i media (ni prosent): Tabloidavisene har virkelig fått øynene opp for pensjon de siste årene. "Slik får du superpensjon" og "Nye regler truer din pensjon" er gjengangere. Sannheten ligger som regel et sted midt i mellom: Ja, det har kommet mange nye regler på pensjonsområdet de siste årene, men ingen av disse fremstår som noen trussel mot velferden til den jevne nordmann. Uansett hva du legger i begrepet "superpensjon", så er én ting sikkert: Sjansen for å komme dit øker med graden av arbeidsinnsats, pensjonsforståelse og egen sparing.

4. Jeg vet best selv (ti prosent): Selvsagt. Man er seg selv nærmest. Vi har ikke statistisk grunnlag for dette, men mistenker en viss sammenheng mellom selvtilliten innen fagfeltene pensjon, lukeparkering og grilling. Denne hypotesen underbygges av betydelige kjønnsforskjeller i Norstat-undersøkelsen: Norske menn stoler kun mer på fagpressen enn seg selv, mens kvinner helst sjekker med (pust inn) familie, venner, pensjonsleverandør, banken, eksperter og fagblader (pust ut) først.

5. Banken (seks prosent): Vi vet at folk er opptatt av trygghet når det handler om pensjon. I så måte kommer banken overraskende langt nede på listen, selv om dobbelt så mange kvinner som menn gjerne henvender seg i skranken med pensjonsspørsmål.

6. Arbeidsgiveren (fem prosent): Én av tjue stoler altså mest på sjefen. Det er ikke nødvendigvis så dumt – han eller hun har gjerne hatt en rolle i utformingen av bedriftens pensjonsordning, og er selv en del av denne. Arbeidsgiver bestemmer hvilken pensjonsordning de ansatte skal ha, og har derfor stor innflytelse på din fremtidige pensjon.

7. Venner (fire prosent): Venner har ikke samme tillit som familien i pensjonsspørsmål. På den andre siden – bank- og finansansatte, pensjonseksperter og økonomijournalister har overraskende ofte venner, så noen av dem har helt sikkert sneket seg med på dette svaralternativet. Kanskje har folk tatt til seg Aristoteles visdom: Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.

Det Aristoteles mener, er at pensjonsprognoser er og forblir prognoser, og at det er like greit å overlate regnestykkene til dem som jobber med slikt. Venner kan du heller bruke til mer oppriktige saker som utdrikningslag og eksistensielle samtaler.

Observante lesere har kanskje registrert at svarene over til sammen ikke utgjør mer enn 73 prosent. Det hører nemlig med til historien at 27 prosent av de spurte svarer at de lytter mest til "andre" (tre prosent) eller "vet ikke" (24 prosent). Noe som strengt tatt gjør "vet ikke"-gjengen til den største gruppen.

Hva med deg selv? Hvem lytter du mest til i pensjonsspørsmål?