Blogg: Holdt på å gå i fella

Av: Kristina Picard, forbrukerøkonom i

«Hvordan kan folk la seg lure av dette? Så mange skrivefeil!» har jeg tenkt når svindelmailene med jevne mellomrom har havnet i innboksen min. Men så gikk jeg nesten fem på selv.

Du har sikkert fått en av dem du også. En mail fra en bank som ber deg sende over personopplysninger, til tross for at du aldri har hatt konto der, eller et frierbrev fra en nigeriansk konge som på liv og død må donere pengene sine til akkurat deg. Bare du sender over kontonummer og diverse opplysninger om deg selv, selvsagt.

Hvordan kan folk la seg lure av dette? har jeg ofte tenkt. Så mange skrivefeil! Folk ser vel at denne nettsiden ikke er bankens egen?! Dessuten har jo nettavisene advart mot dette i årevis.

Men en dag var jeg ikke helt på vakt. Plutselig fikk jeg en mail fra en slektning – som jeg kjenner, vel og merke, ikke en ukjent onkel i Amerika – og han trengte hjelp. Han stod fast i London, hadde blitt frastjålet alt, både veske, pass og penger, og trengte penger for å komme seg hjem. Det tok ikke lang tid før jeg hadde forhørt meg med resten av familien om de også hadde fått e-post fra den samme mannen. Men nei, bare jeg så langt.

Heldigvis hadde en våken kollega overhørt hva jeg holdt på med og sendte meg (med et tilfreds flir!) en nettartikkel som advarte mot nettopp dette fenomenet. Litt flau innså jeg at jeg var i ferd med å gå fem på. Fordi denne e-posten faktisk kom fra min slektnings e-postadresse, som var blitt hacket, og fordi den var litt annerledes skrevet enn de typiske svindelmailene, så hadde jeg kanskje latt meg lure om ingen hadde stoppet meg.

Og fordi en og annen stadig lar seg lure, så vil det alltid være kriminelle som prøver seg. Der det er penger i omløp, vil det også alltid være forsøk på svindel og tyveri, og svindlerne utvikler stadig nye metoder etter hvert som de gamle blir avslørt. I Storebrand har jeg kolleger som har som oppgave å holde tritt med denne utviklingen. Blir nettbanken din hacket eller kortet ditt misbrukt, har vi godt vern i Norge, så lenge du ikke har opptrådt uaktsomt. Likevel har vi alle et ansvar for å passe på at ikke vi eller naboen blir lurt.

DinSide.no har en samleside som omtaler de mest vanlige formene for svindel i Norge. Ganske morsom lesning, men likevel lar vi oss stadig lure.

Her er noen tips i kampen mot svindlerne:

• Si raskt fra til banken din hvis du mener uvedkommende har fått tilgang til kortet eller kontoen din. Bankenes meldingstjeneste har alltid åpent på telefonnummer 08089.

• Vær skeptisk hvis banken, forsikringsselskapet eller ukjente avsendere plutselig kontakter deg med et problem. Advar gjerne andre om fenomenet.

• Send aldri fra deg personopplysninger, passord, kontonummer eller penger til uvedkommende. Banken din vil aldri be deg om dette, ta kontakt med kundeservice om du er usikker.

Og til slutt – overfør aldri penger til fjerne slektninger i nød før du har tatt en ekstra sjekk i nettavisene …! Eventuelt: Ring slektningen!