Blogginnlegg -
– Forvent spørsmål om natur fra investorer
Både myndigheter og private investorer jobber for at vi skal ta bedre vare på natur når samfunnet utvikles, boliger bygges og mat produseres. Og ikke vent på regelverk: Investorene kommer til å kreve svar, en god del tidligere enn myndigheter, spår verdens fremste ekspert på naturrisiko.
Tony Goldner leder arbeidet med TNFD – task force for nature related financial disclosure, og har de siste tiårene vært rådgiver for Verdensbanken og noen av verdens største selskaper på FNs bærekraftsmål.
Fredag 17. november var han på eksklusivt besøk i Oslo i regi av Storebrand og Norsif for å snakke om naturrisiko.
– Co2 var enkelt i forhold. Den måleenheten for utslipp av klimagasser hadde man vært enige om i mange år da Parismålene ble satt. Alle var enige i hva utslipp tilsvarende en kilo Co2 betydde. Med natur manglet vi disse måleenhetene. Det var det vi brukte mest tid på i starten av arbeidet med TNFD, sier Goldner.
Hvordan måle natur?
Gjennom to år har nemlig TNFD, en global gruppe av selskaper, finansinstitusjoner og organisasjoner jobbet frem en enighet om hvordan internasjonalt næringsliv skal kunne måle natur på samme måte, og i samme målestokk, for å kunne sammenligne. Eller nærmere bestemt måle både påvirkningen en forretningsdrift eller produksjon har på natur og hvor avhengig selskapene er av naturens tjenester for å produsere eller levere tjenester.
Rammeverket for rapportering på natur ble endelig klart i september, og lansert på New York Climate Week. Goldners klare oppfordring til norsk næringsliv er: Still dere selv spørsmålet "Hvordan er vi avhengige av naturens tjenester?" Da er dere i gang.
– Man kan gjøre sine finansielle porteføljer fossilfrie og produksjonen utslippsfri, men man kan ikke bli kvitt naturrisiko. Det er ingen steder å gjemme seg når det kommer til naturrisiko, understreker han.
Det er beregnet at halvparten av verdiskapningen i den globale økonomien er avhengig av naturens tjenester. Store endringer i naturen eller tap av naturtyper representerer derfor stor finansiell risiko for investorer.
Regjeringen lover å følge opp
I en fullsatt Vika Kino var det spenning knyttet til hvordan vår nye klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ser på det store spørsmålet om globalt naturtap og den nye naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i desember 2022.
– Dere i finanssektoren spiller en avgjørende rolle for å få naturrisiko inn i våre nasjonale planer og strukturer. Dere er veldig gode på å se risikoer, innledet statsråden.
- Hvis dere gjør det, så skal vi følge opp med et system.
–Vi trenger en helhetlig tilnærming til hvordan vi vurderer natur. I dag er det i stor grad sektorbasert. Det er helt klart at utfordringene knyttet til vannressurser, sunn matjord og pollinering vil øke betydelig om vi fortsetter i dagens spor, sa han.
Statsråden understreker at en global avtale om natur ikke er verdt mye om den ikke følges opp med nasjonale regelverk. Og han viser til at politikk nytter: Verden ser nå gode resultater i arbeidet mot avskoging i Brasil, Indonesia og Colombia, et arbeid Norge har bidratt betydelig til, og som også Storebrand har vært svært opptatt av helt siden 2012.
– Grunnen til at vi den gang startet arbeidet vårt med natur med kampen mot avskoging, var den klare sammenhengen mellom arealbruk og tap av natur. Selv om vi ikke hadde mye data, var det mulig å adressere risikoen overfor selskaper med arealkrevende virksomhet i Brasil, kommenterte Jan Erik Saugestad, konserndirektør for Kapitalforvaltning i Storebrand.
Forvent å måtte svare på spørsmål
Tony Goldner understreket at Norge har kommet forbilledlig langt når det allerede er nedsatt et naturrisikoutvalg etter at den globale naturavtalen ble vedtatt i Montreal i desember 2022. Dette utvalget skal levere sin rapport allerede i februar, og regjeringen har lovet å raskt følge opp med politikk.
– Verden trenger at land som Norge og Sverige, og Australia der jeg kommer fra, tar grep og leder an. Slik verdenssituasjonen ser ut nå kan vi ikke forvente at verdens toppledere diskuterer eller blir enige om globale regelverk for natur fra myndighetenes side med det første, sa Goldner.
Men aller tydeligst er det at det ikke er myndigheter som går opp stien.
– Om dere selskapene som er her i dag tenker at dere kan vente med naturrapportering til det kommer krav fra myndighetene, vil investorenes spørsmål de neste årene bli vanskelig å svare ut, sier han.
For store norske selskaper som omfattes av EUs rapporteringsregler kommer det krav om rapportering på biologisk mangfold og økosystemer i CSRD allerede i 2025.
Goldner understreket naturens kompleksitet gjør at man mange steder nærmer seg tipping points der et biologisk mangfold er så redusert at restaurering av naturen ikke lenger er mulig, og at verdien dermed er tapt for alltid. I tillegg er det lokale forhold - et globalt regnestykke er ikke like relevant som i kampen mot klimaendringene.
– Derfor kan vi ikke vente. Derfor må vi være føre var. Og vi kan ikke vente til vi har alle data på plass heller.
Risiko for produksjonen av halvledere
Naturrisiko kan få dramatiske konsekvenser, langt ut over området der naturen er tapt.
– Det er mange som sier at ettersom de ikke driver med fiske eller landbruk, så er ikke dette aktuelt for dem. La meg gi to eksempler:
Verden er blitt helt avhengig av halvledere. Produksjonen foregår hovedsakelig i tre land i verden. Ett av dem er Taiwan. Produksjonen er avhengig av to ting: Nok strøm og nok, rent vann. I Taiwan var i fjor vannreservene kritisk lave. Fabrikken til TSMC måtte i en periode kjøre inn vann til fabrikken i tankbiler! Tror dere dette sto i noen finansiell rapport? Er noen investorer klar over denne risikoen?
Naturtap kan også føre til massemigrasjon og sosial uro, og er derfor et spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet:
Hvis Nilen i nordlige Afrika tørker inn, kollapser den Egyptiske økonomien, og med den økonomien i mange av de omkringliggende landene. Hva tror vi at skjer med befolkningen da? Det er grunn til å tro at de vil bevege på seg, og at de beveger seg mot Europa.
Norske aktører i arbeidsgruppen
Norge har gjennom klima- og miljødepartementet støttet utviklingen av TNFD-rammeverket økonomisk. Storebrand var med helt fra start da TNFD-arbeidet ble initiert, og i dag sitter NBIM og Grieg Seafood som norske representanter inn i arbeidsgruppen.
Her kan du lese mer om TNFD. Rammeverket tilbyr opplæring og guiding i ulike naturområder, veiledning i risikovurderingene som knyttes til natur, tips om hvordan komme i gang og en rekke annen nyttig innsikt.
