Derfor er finansbransjen livsviktig – ikke livsfarlig

(Kronikk publisert i Morgenbladet 02.12.2021) 

En fengende påstand om Finansbransjens bærekraftarbeid som «en livsfarlig distraksjon fra tiltak som virker» har fått mye oppmerksomhet i høst. Men hvor riktig er egentlig den påstanden?

Av Jan Erik Saugestad , konserndirektør i Storebrand kapitalforvaltning

Jeg mener finansbransjen er livsviktig, ikke livsfarlig, for å få til en rask nok overgang til lavutslippssamfunnet, og vil gjerne forklare hvorfor.

I et intervju med Morgenbladet kommer amerikanske Tariq Fancy med en rekke påstander om finansbransjen som vi ikke kjenner oss igjen i. Han snakker om en bransje som reklamerer for dyrere bærekraftige fond, men ikke er opptatt av beviser, rapportering eller egne handlinger – og som ikke samarbeider. Kanskje finnes deler av dette bildet i noen deler av bransjen fremdeles, men dette er ikke representativt. Verdenen vi opererer i, har tatt store steg de siste årene, fra forsøk der noen få pionerer samarbeidet om de første bærekraftskriteriene, til å bli gjeldende standarder som tas inn i nasjonale retningslinjer for selskapsrapportering. Dette er store fremskritt og har gjort bransjen mer transparent både for myndigheter og kunder. Nå er vi kommet dit i Europa at EU pålegger alle aktører som påstår at et finansielt produkt er bærekraftig, å bevise dette. Bevisene må gis i form av omfattende rapportering og åpenhet om innhold og prosess.

EU gir tydelige spilleregler

Fancy sammenligner alt snakket om bærekraft i finansbransjen med en kamp uten spilleregler og dommer. Det kan nok ha vært en god beskrivelse av bransjen for noen år siden, men er i ferd med å endre seg. Med EUs nye krav får vi tydelige spilleregler.

I internasjonale koalisjoner som ofte er støttet av et sekretariat fra FN, møter vi i Storebrand selskaper som ikke roper høyest om bærekraft, men som har jobbet med dette i flere tiår, og som har en dyp forståelse av at bærekraft er komplisert og langsiktig. Det er selskaper som franske AXA, og tyske Allianz. Selskaper som, i likhet med oss, rangeres høyt blant annet på bærekraftsindeksen til Dow Jones.

Sammen med disse ledende aktørene har vi blant annet siden 2017 støttet arbeidet med å få frem en standard for rapportering av klimadata som nå tas i bruk over hele verden, Taskforce for Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Vi har også jobbet for å få på plass et tilsvarende rammeverk for natur (TNFD), fordi klima og natur må sees i sammenheng. På denne måten kan finansinstitusjoner forstå den totale miljøpåvirkningen. Det betyr at vi fremover vil være i stand til å vri kapital vekk fra selskaper som gjør skade på natur, klima og økosystemer.

Å tjene penger i et lavutslippssamfunn

Vurdering av risiko er helt essensielt i finans, både når det gjelder utlån, forsikring og ikke minst langsiktige investeringer. Det handler om å analysere hvor verden er på vei, hvilken forretningsmodell som kommer til å vokse mest og hvilke selskaper som har en strategi som gjør dem til en god langsiktig investering. Skulle vi som investor sett bort fra klimarisiko og nye forretningsmuligheter som følge av klimaendringer og klimareguleringer, ville vi ikke gjort jobben vår overfor alle våre pensjonskunder, sparekunder og investorer. Vi skal tjene penger for våre kunder. Når vi tror på at samfunnet vil å gjøre endringer som gjør at vi klarer å nå målene i Parisavtalen, må vi også sørge for at investeringene våre er selskaper som tjener penger i et lavutslippssamfunn.

Som investor snakker vi med selskaper slik at de kan forbedre sin bærekraftspraksis, og kravene vi stiller, er stadig mer konkrete og detaljerte. Når dialog ikke fører frem, stemmer vi eller fremmer forslag på generalforsamlinger. Vi har også dialog med myndigheter om hvordan de kan legge rammebetingelsene til rette for bærekraftig finans. Et eksempel er vår dialog med brasilianske myndigheter på avskoging. Det myndigheter gjør og de signalene de sender, er helt essensielt, det er klimatoppmøtet i Glasgow et bevis på. Men myndighetene kan heller ikke få til en grønn omstilling uten å ha med seg finansnæringen. Det er helt nødvendig med mobilisering av private midler for at land skal nå sine klimamål. Finans er en sentral del av måloppnåelsen av Parisavtalen, og bransjen var derfor sterkt representert i Glasgow. Ikke kun med forpliktelser om langsiktige nullutslippsmål i 2050 – men med hvor mye klimautslipp vi skal redusere i våre investeringer, og hvor mye vi skal investere i løsninger de fire neste årene.

Vi skjerper verdikjeden

Uttalelsen om «dødelig distraksjon» har fått svært mye oppmerksomhet etter at Fancy skrev dette i et velskrevet og langt essay på plattformen Medium. Påstanden er at mennesker lar være å gjøre andre grep for å motvirke klimaendringer, fordi de ut fra finansbransjens reklamer har fått inntrykk av at bransjen skal rydde opp alene – uten privatpersoners innsats, myndigheter, lover og reguleringer som CO2-pris. Konklusjonen blir at det vi holder på med, er en dødelig distraksjon fra klimapolitikk som virker. Vi har her i Norge ikke sett noen tegn til eller beviser for at forbrukere lar være å endre egen adferd eller livsvalg som politiske preferanser fordi de tror blindt på finansbransjen. Tvert om opplever vi at vårt engasjement skjerper hele verdikjeden.

Vi er overbevist om at samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, forbrukere, sivilsamfunnet og finansbransjen er nøkkelen til reell endring. Vi har ingen tro på at vi kan klare å endre selskaper uten at myndighetene gjør sin del i å endre reguleringer og lover – for eksempel ved å la det koste mer å forurense gjennom CO2-avgifter. Men det blir lettere for politikerne å vedta en ny avgift dersom vi som eiere har uttalt at dette er noe vi ønsker. Om verdenssamfunnet skal få til endringene raskt nok, må alle dra lasset sammen. Vi deler villig våre erfaringer fordi vi mener dette ikke er en konkurranse finansaktører imellom. Suksess i form av endring til et bedre samfunn og rask nok vekst for selskapene som sørger for denne omstillingen, er avhengig av at mange tar samme grep.