Blogg: Det amerikanske presidentvalget - vår generasjons viktigste avgjørelse for klimaet

Verden står overfor vår generasjons viktigste avgjørelse for klimaet: valget av en ny amerikansk president. Hva har presidentvalget egentlig å si for verdens klima? 

Av Philip Ripman, senioranalytiker for bærekraftige investeringer i Storebrand

Det er relativt få uenigheter blant demokratene, og selv om det er temperatur i debatten, har dette av mange blitt omtalt som høylytt enighet. Både Bernie Sanders og Hillary Clinton ligger på samme linje som Barack Obama: Klimaendringene er menneskeskapte, og USA er en av de største bidragsyterne som må ta føringen i positiv retning.

På den andre siden står Ted Cruz og Donald J. Trump. Hva betyr en republikansk representant i Det hvite hus for klimaspørsmålet? Og skiller kandidatene seg fra hverandre? Her er fem områder som uroer meg spesielt:

1. Har vi klimaendringer, og er de menneskeskapte?

Først, la oss se på om kandidatene faktisk tror at problemene rundt klimaendringer er reelle. I 2012 tvitret Trump at klimaforandringer var en kinesisk oppfinnelse, skapt for å gjøre amerikansk industri mindre lønnsom. Tre år senere, forklarte Trump at det var ment som en spøk. Han er stort sett tvilende i sine uttalelser om klimaendringer, og det er ikke på prioriteringslisten i det hele tatt. Uavhengig av land og politisk preferanse setter jeg store spørsmålstegn ved en kandidat som mener at snø i New York er et bevis for at at klimaforandringene ikke finnes.

Cruz benekter rett frem at klimaendringene er reelle. Han mener det ikke er vitenskap, men religion, og benekter at temperaturen på jorda stiger som følge av menneskelig aktivitet.

2. Kampanjestøtte fra fossilbransjen

Hos Cruz kommer 57 prosent av pengestøtten til kampanjen fra fossilbransjen. Dette leder naturlig til spørsmålet om industriens innflytelse på hans politikk, og om interessene er til det beste for klimaet. Store deler av Trumps kampanje er selvfinansiert, og kampanjemidlene hans har foreløpig ingen direkte tilknytning til fossilbransjen. Det er dog ventet at han må fri til fossilbransjen dersom han til slutt skal vinne over demokratenes kandidat. Det skal også nevnes at Trump selv har store direkteinvesteringer i fossilbransjen.

3. Bygging av rørledningen Keystone mellom Canada og USA

Om all oljesand i Alberta utvinnes, noe Keystone vil være et sterkt bidrag til, vil det frigjøres massive mengder med CO₂. Til nå har dette vært dårlig business fordi oljesand er dyrt å utvinne. Etter mye frem og tilbake sa Obama i fjor nei til bygging av rørledningen.

Både Trump og Cruz vil imidlertid ha rørledningen bygget. Cruz gir prosjektet en ubetinget tommel opp, og vi kan forvente en gjennomføring allerede i løpet av første presidentperiode. Trump derimot er litt mer avventende, fordi han mener at kontrakten USA har fremforhandlet er for dårlig. Han er altså for gjennomføring, men vi kan forvente han vil reforhandle kontrakten med Canada.

4. Fornybar energi

I tillegg til en klimakrise opplever store deler av USA alvorlige tørkeperioder, og fossil kraftproduksjon bruker mye ferskvann. Samtidig som fornybar energi slipper ut mindre CO2, kan omlegging til vind- og solenergi redusere forbruket av ferskvann kraftig.

Ingen av de republikanske kandidatene er store tilhengere av fornybar energi, og i de fleste tilfeller er de opptatt av å stoppe "krigen" Obama har ført mot kull-, olje- og gassindustrien. Denne kampen har allerede startet da høyesterett i februar i år frøs Obamas planer om å kutte CO₂-utslipp fra kullkraftverk.

5.Klimaforhandlingene

Da Obama var på vei til Paris for å delta i klimaforhandlingene, publiserte Trump en video på Instagram der han kalte Obamas deltakelse for latterlig, og kritiserte Obamas fokus på klimaendringer i tider preget av internasjonal terror. Cruz fulgte opp med å latterliggjøre Obamas fokus på amerikanernes SUV-er fremfor å bekjempe terror. Vil de i det hele tatt vil sette seg ned ved forhandlingsbordet neste gang statsledere skal diskutere klimautfordringene?

Altså:

Valgdebatten så langt er preget av "soundbytes" – får det ikke plass i en tweet, kan det umulig være en god politikk. Debatten er med andre ord preget av harde utsagn og påstander. Kan vi stole på det de sier? Nettstedet Politifact undersøker om fakta kandidatene presenterer, faktisk stemmer. Her finner vi noen interessante tall. Bare 8 prosent av Trumps fakta-uttalelser er faktisk "sanne", eller "for det meste sanne", mens Cruz kan skilte med 21 prosent.

Utsiktene for verdens klima ser dystre ut uansett hvem av de to som lander i Det hvite hus. Så la oss håpe at demokratene vinner. De erkjenner i alle fall klimaendringene som reelle, og har riktige fakta i halvparten av sine uttalelser, ifølge Polifact. Det er om ikke annet et bedre utgangspunkt for verdens klima i tiden som kommer.