Blogg: Unio tar feil om innskuddspensjon

Urettferdig, usikker og utilstrekkelig – skal man tro fagforeningene så står det virkelig dårlig til med pensjon i privat sektor. Virkeligheten er heldigvis en helt annen.

Av: Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet under)

Mange fagforbund mener mye om pensjon. Det er bra og helt naturlig. Noen kjemper også for å beholde dagens ordning i offentlig sektor. Debatten er interessant – og den hadde vært langt enklere å forholde seg til hvis partene sluttet å spre uriktigheter om de pensjonsordningene man kjemper mot.

Sist ute er Erik Orskaug fra Unio i Dagbladet 12. desember (se faksimile over - nettsaken krever login). I avisen kan man lese at ansatte "tvinges eller lokkes over i ny pensjonsordning på falske premisser." Innskuddsbasert pensjon, slik over 1,2 millioner arbeidstakere har i privat sektor, er visstnok strake veien til evig fattigdom.

Orskaug siteres på at ytelsen i innskuddspensjon "er opphørende og slutter ved 77 år". Det er feil. Det som er riktig, er at dette bestemmer den ansatte selv, når han eller hun tar ut pensjonen. I dag er det få som ber om lenger utbetalingstid enn ti år. Det er helt naturlig, ettersom innskuddspensjon er et relativt ferskt produkt, og pensjonsformuene fortsatt er så små. Etter hvert som folk får en større del av sin pensjon fra innskuddsordninger, vil mange etterspørre lenger utbetalingstid – og da vil de få det. Livsvarig om de vil.

Orskaug hevder også at innskuddspensjon er diskriminerende fordi bedriftene sparer like mye for kvinner og menn, selv om kvinner lever lenger enn menn. Reglene åpner for differensiert innbetaling, nettopp for å kompensere for dette. Jeg oppfordrer bedriftene til å utnytte denne muligheten. Det bør Orskaug også gjøre, fremfor å trekke dette frem som en negativ side ved innskuddspensjon.

Ofte ser vi uttalelser om avkastningen i innskuddsbasert pensjon. Man kan jo gå på et tap, sies det, eller at avkastningen fremstilles som bedre enn den er. Storebrand har tilbudt innskuddspensjon i dagens form siden 2004, og har omfattende avkastningshistorikk å vise til. Ikke bare akkurat nå, men over tid. Siden oppstarten i 2004 har den vanligste spareprofilen med 50 prosent aksjer gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,8 prosent for arbeidstakere med innskuddspensjon – og det i en periode som inkluderer den verste finanskrisen siden 1920-tallet. (Avkastningstall siste år, siste år, siste tre, fem og ti år for alle pensjonsleverandørene finnes på norskpensjon.no.)

Skulle den økonomiske verdensorden gå helt i revers er det lite å hente, uansett om pensjonen er i Orskaugs idealordninger eller innskuddsordningene som de fleste i privat sektor er medlemmer i. Å forvente at bedriftene skal akseptere en stadig økende pensjonsregning uten at de ansatte får en bedre pensjon – slik situasjonen er for ytelsespensjon i dag er – er verken realistisk eller bærekraftig.

Pensjonsreformen ga oss en innskuddsbasert folketrygd. Privat sektor er nesten ferdig med sin tilpasning til dette. Fagforeningene bør heller diskutere løsninger for å gjøre innskuddsbaserte ordninger best mulig for sine medlemmer, blant annet gjennom gode sparesatser og god informasjon. Ytelsespensjon tilhører fortiden.

En forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Dagbladet i dag 16.12.15.