​Blogg: Snart er det eneste du får i postkassen uadressert reklame og brev fra finansnæringen

Av: Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand

Myndighetene forskjellsbehandler privat og offentlig finansnæring når det gjelder muligheten for digital kommunikasjon med kundene. Tror myndighetene at vi utelukkende kommuniserer med pensjonister?

Digipost er ikke godt nok for våre kunder, skriver Marianne Andreassen i Statens Lånekasse for Utdanning i Dagens Næringsliv 31. januar. Lånekassen vil ha portal for samhandling og dialog, ikke enveiskommunikasjon i den digitale brevkassen. Før jul kunne vi lese i VG at Skatteetaten heller ikke kan bruke Digipost slik den er i dag, fordi de må vite om mottageren faktisk har åpnet vedtakene som er videresendt fra Altinn til den digitale postkassen.

Sammenlignet med bank og forsikring har disse offentlige etatene likevel tatt sjumilssteg. For dem er digital kommunikasjon hovedregelen, og deres oppmerksomhet er rettet mot hvordan denne kommunikasjonen kan bli bedre. For bank og forsikring krever loven fortsatt papir som hovedregel, mens digital kommunikasjon er unntaket. Det må det gjøres noe med.

Det er snart to år siden staten bestemte at deres kommunikasjon med innbyggerne skal være digital. Innbyggere som ikke ønsker å kommunisere elektronisk må aktivt reservere seg. Alt ligger til rette for å ta ut effektiviseringsgevinster og gi befolkningen god og tidsriktig service. Lenge før digital kommunikasjon ble hovedregelen, gikk alle departementene gjennom lover og regler for å endre regulering som hindret bruk av digitale løsninger.

Finansnæringen må fortsatt innhente samtykke fra kundene for å kommunisere digitalt, selv om staten har valgt det motsatte for seg selv. Begrunnelsen for forskjellsbehandlingen er at kravene til informasjon om bl.a. pensjon og forsikring har en viktig varslingsfunksjon som kan ha stor betydning for kundenes rettsstilling og fremtidige pensjonsrettigheter. Finansnæringen må derfor innhente samtykke for å få lov til å kommunisere digitalt med sine kunder.

Informasjon fra statens egen finansnæring, som Statens Lånekasse for Utdanning og Skatteetaten har minst like stor betydning for kundenes rettsstilling og fremtidig økonomi. I Lånekassen er det nær sagt umulig å søke om lån utenfor den digitale løsningen. Kommunikasjon fra Skatteetaten har stor betydning for brukeren, og etaten har i lang tid kommunisert digitalt og løst de varslingsbehovene de har hatt i sin dialog med innbyggerne gjennom e-post og SMS-varsling.

Forsikringsavtaleloven, som ligger under Justisdepartementet, ser likevel ut til å være i en særstilling. Så sent som i 2013 uttalte lovavdelingen at "Det forhold at bruken av elektronisk kommunikasjon øker, og at den teknologiske utviklingen bidrar til sikrere plattformer for slik kommunikasjon, gir ikke i seg selv grunn til å anta at det på dette punktet har skjedd en generell holdningsendring i samfunnet, og i hvert fall ikke når det spesielt gjelder kommunikasjon som kan ha rettslige konsekvenser." Det kan virke som om man tror at finansnæringen kommuniserer utelukkende med pensjonister og ikke tar inn over seg at vi kommuniserer med de samme innbyggerne som Skatteetaten gjør.

Det er åpenbart behov for at foregangsdepartementene på digitalisering, Kommunal- og Moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet, inviterer sine kollegaer i Justis til dugnad for å gå opp reguleringen på nytt. Staten har allerede gått foran, og det er ingen grunn til at finansnæringen skal bli værende igjen i et digitalt bakvendtland. Vi må også få lov til å kommunisere digitalt med våre kunder som førstevalg. Inviter oss med for å finne de gode løsningene som sikrer at kundene får god informasjon og at de nødvendige varslingsfunksjonene er på plass. Lær av Skatteetaten for å finne gode tekniske løsninger.

Snart er det eneste du får i postkassen uadressert reklame og brev fra finansnæringen. Førstnevnte kan du forresten reservere deg mot ved å sette en klistrelapp på postkassen.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 13.02.17.