Blogginnlegg -
Blogg: Fond eller bank? 100.000 i forskjell på ti år
I denne bloggen viser jeg hvorfor spareavtale i fond er smart. Men du kan også tape penger om du ikke har is i magen.
Av: Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand (bildet)
La oss si at du startet en månedlig spareavtale på 1.000 kroner for ti år siden. Du kunne velge mellom å putte pengene på høyrentekonto i banken, i et globalt aksjefond eller i et kombinasjonsfond. Hvordan har det gått?
Vi har regnet på resultatene:
Grafen over viser verdiutviklingen på en månedlig spareavtale på 1.000 kroner fra juni 2005 til juni 2015, basert på faktisk avkastning i perioden*. Ikke uventet kommer banksparing dårligst ut, mens det globale aksjefondet kommer best ut. Kombinasjonsfondet – som inneholder like mye aksjer som renter – havner som forventet et sted mellom disse.
Hvis du hadde spart månedlig i banken, så hadde de 120.000 kronene du har satt inn vokst til 135.000 kroner. Det tilsvarer en årlig, gjennomsnittlig (pengevektet) avkastning på cirka 2 prosent i perioden. Kombinasjonsfondet ville vokst til 175.000 kroner, som tilsvarer en årlig avkastning på cirka 7 prosent. Det globale aksjefondet ville vokst til 232.000 kroner, en årlig avkastning på hele 12 prosent.
Forskjellen på sluttsummen på spareavtalen i banken og i aksjefondet er på nesten 100.000 kroner. Kombinasjonsfondet har gitt 40.000 mer enn banken. Ikke småpenger, det!
Det er mye nyttig lærdom for alle småsparere i grafen ovenfor:
- Bankinnskudd har ikke gitt avkastning etter skatt og inflasjon de siste ti årene.
- På fem til ti års sikt kan du være temmelig sikker på at aksjefond og kombinasjonsfond slår banksparing med god margin. Men du har ingen garanti.
- Legg merke til at banksparingen faktisk ledet foran aksje- og kombinasjonsfondet de første syv-åtte årene, frem til 2012/13. Det skyldes at finanskrisen rammet aksjefond veldig hardt, og at det tok flere år å hente inn det tapte.
Spareavtaler er genialt
Man kan selvsagt ikke regne med at de neste ti årene skal bli helt like: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig verdiutvikling. Avkastningen for aksjefondet (12 prosent årlig) i vårt eksempel er høyere enn hva du kan forvente på lang sikt. Finans Norge har laget en bransjeavtale for avkastningsprognoser, som nylig er oppdatert. Her forventer man 7,5 prosent årlig gjennomsnittlig nominell avkastning fra aksjer fremover og 2,5 prosent avkastning i obligasjoner, som kan sammenlignes med en høyrentekonto.
Eksempelet viser også hvor smart det er med spareavtale. Å spare jevnt reduserer risikoen for å være uheldig med tidspunktet for kjøp av aksjer. En spareavtale disiplinerer dessuten sparingen slik at du også kjøper andeler når pessimismen råder i markedet og aksjer er billige.
Skal du spare i mer enn to år, anbefaler vi i Storebrand deg å spare i fond — det kan nemlig gi deg langt høyere avkastning enn renten du får på en sparekonto i banken.
Start sparing til pensjon her.
Spar langsiktig i Fondskonto – langsiktig sparing vi anbefaler for folk flest.
*(Forutsetninger for regneeksempelet: For høyrenteinnskudd har vi brukt 3 måneders statsrente. For globalt aksjefond har vi valgt MSCI Verdensindeks med fratrekk for 0,3 % i forvaltningskostnader. Kombinasjonsfondet er Storebrand Balansert Pensjon med 50 % aksjeandel og valutasikring, fratrukket 0,95 % i forvaltningskostnader. Beregningene tar ikke hensyn til skatt. Kilde: Storebrand.)
PS: Vi har oppgitt pengevektet avkastning i regneeksempelet, siden vi regner på en månedlig spareavtale. Det betyr at vi har tatt hensyn til at pengene investeres litt etter litt og at avkastningen dermed må regnes av et lavere beløp enn sluttbeløpet. Regner vi avkastningen som om vi investerte et engangsinnskudd i 2005 ville den årlige avkastningen i tiårsperioden vært noe lavere: cirka 6 prosent for kombinasjonsfondet og 8,5 prosent for aksjefondet.