Blogg: Barnesparing: Bank eller aksjefond?

Av: Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand

Flere banker har i det siste lansert boligsparekontoer for barn med meget gode rentebetingelser. Ulempen er at pengene er bundet til boligkjøp. Jeg mener foreldre flest bør spare til barn primært i aksjefond. Da vil boligkontoen trolig bli fetest.

Storbankene har i sommer snakket varmt om viktigheten av at foreldre sparer til barnas første bolig. Det er bra. Langsiktig sparing er viktig. Jo tidligere man starter, jo bedre. Jeg liker imidlertid ikke like godt at bankene anbefaler banksparing som langsiktig spareform, mens de helt glemmer aksjefond.

Jeg skal innrømme at det er krevende å anbefale aksjefond som den smarteste formen for langsiktig sparing i dag. De ti siste årene har et gjennomsnittlig globalt aksjefond gitt 0 i avkastning – faktisk litt på minusssiden. Likevel mener vi i Storebrand at aksjefond bør være hovedtyngden i en langsiktig spareportefølje. (Banksparing hører også med her, men sammen med aksjefond.)

Høyere avkastning i fond

Det finnes selvsagt perioder hvor aksjefond taper mot banksparing. Den siste tiårsperioden er som nevnt et slikt grelt eksempel. Men i de aller fleste fem- og tiårsperioder har aksjefond slått banksparing. For eksempel må vi tilbake til 1930-tallet for å finne forrige tiårsperiode med negativ avkastning for den brede amerikanske aksjeindeksen S&P500 – se graf på linken.

Grafen over viser ti års rullende gjennomsnittlig årlig avkastning for den brede amerikanske aksjeindeksen S&P500 siden 1930-tallet og frem til 2012. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne forrige tiårsperiode med negativ avkastning. Kilde: quantmonitor.com, Blackhorse Analytics, S&P.

Ser vi på virkelig lang sikt har aksjemarkedet gitt tre til fire prosentpoeng høyere årlig avkastning enn banken. (For eksempel har S&P500-indeksen gitt knappe 10 % årlig avkastning siden 1926). Trekker vi fra ett til to prosentpoeng i kostnader i fondet, kan du regne med om lag to prosent høyere avkastning årlig i fond. Det høres kanskje ikke så mye ut, men på lang sikt er det betydelig.

Og slik må det være: På lang sikt må aksjonærer bli kompensert for høyere risiko (svingninger) i form av høyere avkastning. Hvis ikke vil alle investorene rømme til bank og obligasjoner. Derfor er også aksjefond bedre egnet enn banksparing til å bevare og øke kjøpekraft, og til å henge med i boligprisutviklingen.

Skattemessige fordeler i fond

Det er dessuten skattemessige fordeler som taler for aksjefond som langsiktig spareform: Avkastningen i aksjefond, aksjer og kombinasjonsfond beskattes først når papirene selges. Renteinntekter i bank beskattes derimot hvert år. I tillegg nyter aksjefond godt av skjermingsfradrag, som medfører at deler av avkastningen blir skattefri. Aksjefondseiere betaler nemlig ikke skatt på avkastningen som tilsvarer risikofri rente. Disse to fordelene gjør at skatten i aksjefond kan bli halvert i forhold til banksparing på lang sikt.

Selv med samme avkastning før skatt i aksjefond og bank (som er en svært forsiktig antagelse), vil poden få betydelig mer penger å kjøpe bolig for dersom foreldrene tør å satse på aksjefond.

La oss ta et eksempel: Med 1000 kroner i månedlig sparing i bank, vil samlede innskudd etter 20 år bli 240.000 kroner. Med 5 % rente i banken og årlig betaling av skatt vil du sitte igjen med ca 350.000 kroner i nominelle kroner. Med samme avkastning i fond, og med en reell skattesats på la oss si 18 %, vil du sitte igjen med 377.000 kroner til boligkjøpet, knappe 30.000 kroner mer. Forventer vi 2 prosentpoeng høyere avkastning i fondet, 7 %, vil du ende opp med ca 460.000 kroner - altså over 100.000 kroner mer enn ved banksparing.

Spre sparepengene

Et godt råd er å spre sparepengene på ulike spareformer og ulike fond. Selv sparer min kone og jeg månedlig til vårt barn i både fond og bank – men vi har ikke bundet sparepengene. En del av pengene sparer vi i vårt navn, den andre delen i vår sønns navn. Livssyklusfond, som gradvis reduserer aksjeandelen frem mot utbetalingstidspunktet, er også er passende spareform.

PS: Jeg vet at jeg som ansatt i Storebrand sitter i et glasshus. Vi lever av bunden sparing: pensjonssparing. Derfor gjør jeg ikke et stort poeng ut av at bankene trenger langsiktig finansiering, og at bundne spareformer egner seg ypperlig til nettopp dét. Derfor gjør jeg heller ikke et poeng ut av at flere banker ikke tillater flytting av pengene til en annen bank – selv om bindingstiden opprettholdes. Jeg nevner heller ikke at Lånekassen kutter i stipendet, dersom studenten har høy formue. Ved å spare i foreldrenes navn kan man unngå stipendkutt. Disse ulempene kan du lese mer om i denne saken fra Forbrukerrådet og i bloggen til Tom Staavi i Dine Penger.