Pressemelding —
Sparing i rentefond: Dette må du tenke på
For de fleste småsparere og investorer holder det med noen få, godt sammensatte rentefond. Men ikke alle rentefond er immune mot en nedtur i aksjemarkedet.
Høyere renter og urolige markeder gjør rentefond til årets nye sparefavoritt. Rentefond kan spille flere roller i en portefølje, gjerne som en trygg støtdemper eller som en ny rute til avkastning på sparepengene. Men hvordan velger du riktig fond?
– Det kommer blant annet an på om rentefondet skal stå alene eller inngå i en portefølje med aksjer, og hvilken tidshorisont du har på sparingen din, sier Joar Hagatun, senior porteføljeforvalter i Storebrand.
Tall fra Storebrands spare- og investeringsplattform Kron, viser at kundene har kjøpt nær 50 prosent mer rentefond til nå i år, i forhold til hele 2025.
Rentefond som sikkerhetsbelte hvis aksjemarkedet faller?
Hagatun peker på at ulike rentefond har ulike egenskaper. Ikke alle er like trygge dersom verdensøkonomien får seg en knekk.
– Skal rentefondene fungere som et sikkerhetsbelte hvis aksjemarkedet faller, bør du velge pengemarkedsfond eller obligasjonsfond. Disse har høy kredittkvalitet og faren for store tap mindre, forklarer Hagatun.
– Høyrentefond gir høyere avkastning på kort sikt, men har ikke et slikt sikkerhetsbelte. I urolige perioder kan økte kredittpåslag og svakere likviditet føre til at høyrentefond faller samtidig med aksjemarkedet.
Hagatun anbefaler også å spre pengene på flere ulike fond og forvaltere.
– For de fleste vil to til fem rentefond være tilstrekkelig. Rentefondene er allerede spredt på mange lån og utstedere, så et veldig høyt antall fond gir ikke nødvendigvis bedre risikospredning.
Slik velger du riktig fond
Nøkkelen er å kombinere ulike typer rentefond og tilpasse risikoen til egen tidshorisont og risikovilje. Pengemarkedsfond egner seg normalt best når tidshorisonten er relativt kort og en ønsker små svingninger. For obligasjonsfond og særlig høyrentefond bør du normalt ha lengre tidshorisont og tåle at verdien kan falle underveis.
– Du bør se på effektiv rente, kredittkvalitet, likviditet og risiko, men også velge fond med lave kostnader og forvaltere som har en god og dokumentert historikk, sier Hagatun.
Rentefond må ikke forveksles med penger på bankkonto. Verdien i et rentefond kan både stige og falle, mens bankinnskudd innenfor gjeldende grenser er omfattet av innskuddsgaranti. Penger som skal brukes på svært kort sikt, eller som en nødvendig buffer, er ofte bedre egnet på konto.
Høyere fart i markedet
Rentefondenes «fartsmåler» kalles for effektiv rente. Den gir en indikasjon på avkastningspotensialet i obligasjonene fondet eier på dagens rentenivå, men er ingen garanti for faktisk avkastning. Den faktiske avkastningen påvirkes også av blant annet kostnader, endringer i markedsrenter og kredittpåslag og eventuelle mislighold.
Pengemarkedsfond har for øyeblikket en løpende rente på rundt 5 prosent årlig. Høyrentefond ligger gjerne mellom syv og åtte prosent i effektiv rente. Styringsrenten vil variere over tid, og dagens nivå kan ikke legges til grunn for fremtidig avkastning.
– På kort sikt er det mulig å bygge en høyrenteportefølje som kan konkurrere med en normal forventet avkastning i aksjer. Skulle det bli mye uro, for eksempel i forbindelse med et større aksjemarkedsfall, kan derimot avkastningen fort bli negativ på en slik portefølje. Det er risikoen en får betalt for å ta, sier Hagatun
For sparere som velger utenlandske rentefond, trekker Hagatun frem ett punkt som er spesielt viktig.
– Dersom du velger utenlandske rentefond er det viktig at disse er valutasikret til NOK, og disse heter ofte noe med NOK i navnet, sier Hagatun.
Valutasikring reduserer risikoen for at svingninger i valutakursene overskygger avkastningen fra obligasjonene, men sikringen har også kostnader og påvirkes blant annet av rentedifferansen mellom valutaene.
* Sparing i fond og aksjer kan gi både gevinst og tap. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Verdien av investeringer kan både stige og falle, og du kan få tilbake mindre enn det du investerte.
Emner
Kategorier
Regions
Om Storebrand
Storebrand er et nordisk finanskonsern som leverer økonomisk trygghet og frihet til privatpersoner og bedrifter. Vi ønsker å tilby bærekraftige løsninger og motivere våre kunder til å ta gode økonomiske valg for fremtiden: sammen skaper vi en fremtid å glede seg til.
Storebrand har om lag 61 000 bedriftskunder, 2,6 millioner personkunder og forvalter over 1 600 milliarder kroner. Konsernet har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo, og er notert på Oslo Børs (STB).
Besøk oss på www.storebrand.no