Ser ikke på boligen som pensjonssparing

2 av 10 kan tenke seg å ta opp lån på boligen som pensjonist, viser en undersøkelse fra Storebrand. ­– Selv om nordmenn har store verdier syltet ned i bolig, så bør ikke belåning av denne være den eneste planen man har for egen pensjonssparing, råder pensjonsøkonomen i Storebrand.

En undersøkelse som Norstat har gjennomført for Storebrand viser at 2 av 10 yrkesaktive nordmenn ser for seg belåne boligen for å bedre sin økonomi som pensjonist. 5 av 10 ser ikke på dette som en mulighet, mens 3 av 10 svarer "vet ikke".

Kombinasjonen av gunstige skatteregler og solid prisvekst har gjort boligsparing spesielt attraktivt for nordmenn. Storebrands pensjonsøkonom advarer likevel folk mot å se seg blinde på verdiene som ligger i boligen.

– Et nedbetalt hus er et bra supplement til pensjonssparingen. Men jeg vil ikke anbefale folk å basere hele sin private pensjonssparing på dette. Har du kun spart i bolig gjennom hele livet, er du veldig utsatt for boligprisfall. Dessuten må du jo ha et sted å bo også når du har blitt pensjonist, sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

Hvor mye kan du låne?
Dersom man velger å belåne boligen sin som pensjonist, er det nærliggende å vurdere såkalte seniorlån. Denne lånetypen tilbys til forbrukere fra fylte 60 år - uavhengig av hva du har i arbeids- eller pensjonsinntekt. Lånet løper til du ikke lenger kan bo i boligen eller ønsker å selge den. Hvis boligens verdi er mindre enn summen av lån, påløpte renter og gebyrer når seniorlånet skal innfris, dekker banken tapet.

Hvis man tar utgangspunkt i boligprisstatistikken til Norges Eiendomsmeglerforbund, så koster gjennomsnittsboligen i Norge rundt 3 millioner kroner.

Et søk på lånekalkulatorene til banker som tilbyr seniorlån (for eksempel denne) viser at en person som er 67 år, bosatt på østlandet, med en boligverdi på 3 millioner kan regne med å få innvilget et lån med en engangsutbetaling på 920 000 kroner eller månedlige utbetalinger på 6 100 kroner.

– Fordelt på to ektefeller gir dette i overkant av 35 000 kroner i årlig tilskudd til pensjonen, sier Dyre Haug.

Privat sparing
Alternativet er å starte med privat pensjonssparing mens man fremdeles er yrkesaktiv. Pensjonsøkonomens regnestykker viser at dersom man sparer 600 kroner fra man er 35 til 67 år, med en forventet netto realavkastning på 3,5 prosent, kan man øke sin årlige pensjon med 35 000 kroner de første 10 årene som pensjonist.

– Tjener du greit, så er ikke dette mye penger å avse. Legger du sammen privat sparing med belåning av boligen som pensjonist, kan du spe på din årlige pensjon med 70 000 kroner. Det vil monne godt for de fleste, sier pensjonsøkonomen.

Flere pensjonister til inkasso
En undersøkelse som Norstat har gjennomført for Storebrand viser at 3 av 10 pensjonister har gjeld. Samtidig viser tall fra Lindorff at antallet inkassosaker i aldersgruppen over 65 år øker kraftig. Dette bekymrer pensjonsøkonomen.

– Husk at betalingsevnen din vil være betydelig lavere når du går fra yrkesaktiv til pensjonist. Mange vil oppleve at inntekten halveres, sier Knut Dyre Haug.

Han har et enkelt råd til alle som er yrkesaktive i dag.

– Finn ditt pensjonstall og skaff deg oversikt over hva du kan forvente å få i pensjon, og vurder om dette er tilstrekkelig. Er svaret nei, må du ta grep og starte med privat sparing.