​Blogg: SIFO har rett om pensjon, men tar feil

Nye tall fra Statens institutt for forbruksforskning slår fast at dagens pensjonister har det bra økonomisk. Men betyr det at vi yrkesaktive bekymrer oss for mye for ståa som pensjonist? Ikke nødvendigvis!

Av: Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand (bildet under)

Flere medier kunne denne uken melde at "vi bekymrer oss unødvendig mye for pensjon." Nye tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tyder nemlig på at folk er i overkant pessimistiske – og det gjelder særlig kvinner litt opp i årene.

– Damer over 50 bekymrer seg mest for sin framtidige pensjonistøkonomi. Hele 25 prosent av dem tror pensjonistøkonomien kommer til å bli ganske eller svært dårlig. Men det kan se ut som mange av dem bekymrer seg unødig, for blant de pensjonerte damene er det kun 7 prosent som sier privatøkonomien er dårlig, sier forsker Frode Alfnes ved SIFO til NTB.

Det er en god observasjon– men den er verken ny eller overraskende. Og konklusjonen er feil.

Den sammenhengende oppturen i norsk økonomi de siste 50 årene har ført med seg en formidabel velstandsutvikling – og har finansiert svært gunstige pensjonsordninger for dagens pensjonister. Litt i overkant gunstige pensjonsordninger, har det vist seg. Da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 var regjeringens forklaring kort og godt at "reformen skal sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden." Alle som er født før 1954 (les: dagens pensjonister og de som går av med pensjon i disse dager) skjermes fra reformen, mens effektene treffer dagens 50-åringer med full styrke.

I korte trekk medfører reformen at pensjon i langt større grad blir et individuelt ansvar. Alle år i arbeidslivet har betydning for din pensjon, i motsetning til det gamle systemet som mye enklere førte deg til en god alderspensjon. Alle valgene du gjør gjennom livet, alt fra permisjoner og perioder med deltid til hvordan din innskuddspensjon blir forvaltet, får nå betydning for sluttresultatet. Samtidig medfører den såkalte levealdersjusteringen at din årlige pensjon reduseres i takt med at levealderen i befolkningen øker. Alt dette fører til at pensjon som andel av inntekt forventes å bli lavere fremover. Skal du kompensere for dette, så må du jobbe lenger eller spare mer privat. Pensjonsreformen var en gedigen økonomisk innsparingspakke!

Legg også til at dagens 50 åringer har vendt seg til svært gode vaner, med høyt forbruk og fine ferier. Den 15 år gamle bilen eller ferien til Costa Blanca, som er tilstrekkelig for dagens pensjonister, er neppe bra nok for morgendagens pensjonister. De dyre vanene medfører at langt flere enn før drar med seg gjeld inn i pensjonstilværelsen – gjeld som skal betjenes med en lavere inntekt.

Dette er faktorer som morgendagens pensjonister må forholde seg til.

– Det er forståelig at aldersgruppen som snart går av med pensjon blir bekymret når de blir fortalt at de får lite å rutte med. Når det viser seg at de fleste pensjonistene faktisk er fornøyd, tenker jeg at virkelighetsbeskrivelsen i mediene og fra bankenes side er litt vel negativ. Det blir en slags skremselspropaganda, sier SIFO-forskeren til NTB.

Selv kan jeg leve med risikoen for at dagens pensjonister blir positivt overrasket den dagen de går av med pensjon. Det er ikke dem vi er bekymret for – det er alle dem som pensjoneres om noen år, de som selv må ta grep i dag for å sikre seg en god pensjon.

Å fortelle dem at de bekymrer seg for mye er neppe løsningen.