Pensjonskampen handler også om likestilling

Innlegget er publisert i Dagsavisen.no (17.09.23), Dagsavisen (18.09.23) og Frifagbevegelse.no (19.09.23)

Kan du få AFP? Ta den ut! Gevinsten ved å vente er svært liten sammenlignet med milliontapet du risikerer om du har uflaks. Industriarbeiderne får mest, mens de som jobber i butikk eller restaurant står igjen som tapere. Pensjonskampen som pågår nå, er derfor også en likestillingskamp.

AFP-debatten preger igjen mediebildet og det diskuteres heftig. Under Arendalsuka lanserte LO-forbundene Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel en rapport fra Actecan, som viser hvem som får og hvem som ikke får avtalefestet pensjon (AFP).

Mange får et solid tillegg til vanlig tjenestepensjon, mens andre ikke får noe som helst. Det kan være vanskelig å vite om du oppfyller de strenge kvalifikasjonskravene før du faktisk er 62 år.

AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar.

Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, så bør du rette på lesebrillene, puste dypt og lese videre.

Debatten om ny AFP handler nemlig også om likestilling. For en av de største utfordringene med dagens ordning er nettopp de kjønnsrelaterte virkningene.

Statistikk viser at kvinner ofte får lavere pensjon enn menn. Det skyldes blant annet deltidsarbeid, lavere lønn og omsorgsoppgaver. Siden AFP er knyttet opp til strenge kvalifikasjonskrav, vil det forsterke ulikheten mellom kjønnene når det gjelder pensjon.

Dette er ukjent for mange.

Det er nemlig slik at selv om du jobber i en AFP-bedrift, er det ikke sikkert du får AFP. For å kvalifisere må du nemlig være 100 prosent arbeidsfør, ansatt i en AFP-bedrift når du starter uttaket og vært ansatt i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene før du fyller 62 år.

Du kan altså ha jobbet i en tariffbedrift store deler av yrkeslivet, men hvis du på grunn av jobbskifter, uførhet eller arbeidsledighet ikke oppfyller disse kravene, så får du ikke en eneste krone. I tillegg kommer krav til hvor mye du kan ha vært sykemeldt de siste tre årene.

Hvis du på grunn av jobbskifter, uførhet eller arbeidsledighet ikke oppfyller kravene, så får du ikke en eneste krone.

AFP er den eneste pensjonsordningen du faktisk kan miste helt. Tenk deg selv, dersom du er så uheldig at du blir ufør før du fyller 62 år. Hva ville du tenkt hvis arbeidsgiveren din sa at de tar tilbake hele innskuddspensjonen som er spart opp til deg, og deler ut til de andre som fremdeles kan jobbe og er friske?

Det er dette som skjer i AFP-ordningen.

Hvem er det egentlig som får? I stor grad er det menn som jobber i næringer som industri og finans. De som ikke får, er i større grad kvinner i handels- og servicenæringene. Selv om deres arbeidsgivere betaler akkurat den samme AFP-premien.

Rundt 40 prosent av ansatte i privat sektor jobber i bedrifter som er omfattet av AFP-ordningen. Denne er tariffestet og staten dekker en tredjedel av kostnadene. AFP-bedriftene betaler en premie til ordningen som er høyere enn minstesparingen i vanlig tjenestepensjon. Denne ordningen gir en livsvarig pensjonsytelse som kan være verdt opp mot to millioner kroner!

Det er nettopp de som faller utenfor som trenger AFP mest, som et verdifullt tillegg til folketrygden.

Tidligere var AFP en pensjonsordning for «sliterne», den skulle være en trygghet for de som ikke kunne stå i jobb til fylte 67 år. Når mange av disse ikke kvalifiserer til utbetaling i det hele tatt, er det noe som er riv ruskende galt. For de friskeste og sterkeste som står lenge i jobb, er dette et livsvarig bonustillegg for de som kvalifiserer.

I dag fører bedre helse og færre sliteyrker til at flere har mulighet til å jobbe lenger. Paradokset er at det er nettopp de som faller utenfor som trenger AFP mest, som et verdifullt tillegg til folketrygden.

Kvinner er overrepresentert blant uføretrygdede, og en stor andel kvinner blir uføretrygdet tett opp mot pensjonsalder. Det gjør at de mister den sårt trengte AFP-ordningen i tillegg til at de allerede er pensjonstapere.

Partene har utredet en ny AFP-ordning, der flere vil kvalifisere og der ytelsene vil beregnes ut fra hvor lenge man faktisk har jobbet i en bedrift med AFP.

Spørsmålet er hvordan den skal finansieres. Skal premiene økes for at flere kan få, eller må ytelsene reduseres når det blir flere å dele på?

Dette er kjernen i AFP-debatten som går nå, og det ser ut til at diskusjonene går like mye mellom foreninger i NHO og forbund i LO, som mellom partene. Foreløpig er det usikkert om de klarer å bli enige om en ny ordning.

Nærmer du deg 62 år og kvalifiserer til AFP? Søk om å få ta den ut! Mens AFP-debatten går høyt og ulike ordninger diskuteres, kan alt skje. Gevinsten ved å vente er fint liten sammenlignet med milliontapet du risikerer om du har uflaks.